Hvorfor moissanitt

Moissanitt er en edelsten i seg selv — labdyrket silisiumkarbid, oppdaget i en meteoritt i 1893, i dag produsert i sertifiserte laboratorier. Den er ikke en imitasjon. Den er ikke en diamant-erstatning. Den er sin egen sten, med sine egne egenskaper — og på nesten alle mål som betyr noe i en forlovelsesring, gjør den det bedre.

Mer ild — ikke bare glitter

Lysbrytningsindeks er tallet som forteller hvor mye lys en sten bryter, sprer og kaster tilbake mot øyet. Diamant ligger på 2,42. Moissanitt ligger på 2,65 — vårt navn.

Forskjellen er ikke akademisk. Moissanitt kaster mer regnbue-ild — de fargede lysglimtene som blinker når hånden beveger seg. Ved siden av en diamant i samme størrelse, glitrer moissanitt tydeligere. Det er stenen som fanger lys på tvers av et rom.

Nesten like hard som diamant

På Mohs-skalaen — den internasjonale målestokken for mineralers hardhet — scorer diamant 10 og moissanitt 9,25. Den lille forskjellen betyr ingenting i praksis. Begge er hardere enn noe annet du kommer i kontakt med i et normalt liv: nøkler, keramikk, arbeidsflater, betong.

En moissanitt vil ikke ripe seg av daglig bruk. Den blir ikke sløv. Den ser ut om 30 år som den gjorde den dagen du fikk den.

Sporbar opprinnelse

Hver moissanitt vi bruker er dyrket i laboratorium — vi vet hvor, når, og hvordan hver enkelt sten er blitt til. Det er ingen gruvedrift, ingen usporbar leverandørkjede, ingen tvil om hvor stenen kommer fra.

Gruvedrift av naturlige diamanter forflytter store mengder jord og krever betydelige mengder energi og vann per karat. Selv sertifiserte diamanter er sjelden fullt sporbare tilbake til gruven. Vi mente det var enklere å velge en sten hvor spørsmålet aldri behøver å stilles.

Optisk lik nok til å passere testeren

Elektroniske diamant-testere — apparatene juvelerer bruker for å skille ekte diamant fra glass, kubisk zirkonia og andre imitasjoner — måler termisk og elektrisk ledningsevne. Moissanitt har termiske egenskaper så nær diamantens at den passerer disse testerne. Kubisk zirkonia gjør det aldri.

For alle praktiske formål — også for et trent øye — er moissanitt ikke til å skille fra diamant. Forskjellen ligger i ild-mønsteret, som er tydeligere hos moissanitt. Mange foretrekker det.

Brøkdel av prisen

En labdyrket moissanitt koster typisk 5–10 % av en tilsvarende naturlig diamant. Ikke fordi den er dårligere — men fordi produksjonsprosessen er raskere, jevnere, og ikke krever gruvedrift, sortering, sliping og sertifisering i samme kjede.

Vi gir den besparelsen videre. Det er derfor en ring med 1,5 karat moissanitt starter på 2 190 kr hos oss — mens en tilsvarende ring med naturlig diamant i samme størrelse og kvalitet typisk koster fra rundt 40 000 kr og oppover hos en tradisjonell juvelér, avhengig av sertifikat.

Én sten. Én standard.

Alle våre stener er gradert til F-farge eller bedre (fargeløs) og VVS2 eller bedre (praktisk talt uten synlige inneslutninger). Skalaen er hentet fra diamant-graderingen (GIA) og brukes som bransjestandard også for moissanitt. Ingen kompromisser på steinkvaliteten — vi kjøper store volumer av samme klasse for å holde prisen nede, ikke ved å senke kravene.

Hver ring leveres med 265 Autentisitetskort som dokumenterer akkurat hvilken sten som er fattet i akkurat din ring — knyttet til et unikt firesifret ringnummer lasergravert på innsiden.